Når er det påske?
Påsken er en litt småvanskelig høytid, siden den faller på forskjellige datoer hvert år. Men det finnes faktisk litt logikk i bunnen. Først og fremst henger det sammen med når det er vårjevndøgn. Allerede i år 325 e.Kr. ble det bestemt av vårjevndøgn er 21. mars. Første påskedag faller alltid på den første søndagen etter den første fullmånen etter vårjevndøgn. Det innebærer at påsken har et avgrenset tidsrom den kan falle på, mellom 22. mars og 25. april.
Så for å forstå og kunne forutse når påsken faller hvert år, må du ha jernkontroll på både månesyklusene og hvor søndagene faller i løpet av året. En liten detalj som påvirker søndagene er jo det faktum at ett år består av 52 uker og en liten dag (til og med to dager når det er skuddår), så det forskyver datoene litt. Rett og slett ikke så veldig enkelt!
Tips på påskeaktiviteter (advarsel for humor)
Vet du ikke helt hvordan du skal feire påske? Her kommer en liste med noen typiske og morsomme påskeaktiviteter;
- Lag en skikkelig Rocky-lunsj og spis minst et dusin egg på under 10 minutter
- Inviter til påskeverksted med alle nabobarna som har påskefri fra skole og barnehage
- Rydd opp etter tiårets beste og mest rotete påskeverksted med 28 hyperaktive unger. Lov deg selv å ikke arrangere påskeverksted neste år
- Tin opp julematrestene fra fryseren og kall det påskemat – ingen kommer uansett til å merke forskjellen!
- Finn igjen fastelavnsriset du kom i skade for å glemme ute, bare for å slå fast at det ser skikkelig ille ut. Lat som ingenting, sett det i en vase og kall det en minimalistisk tolkning av påsken
- Ønsk farmor (som alltid dukker opp 45 minutter for tidlig) velkommen til påskelunsjen
- Hent frem julebrusen du har gjemt innerst i skapet, skrap bort etikettene og lim på en fjær i stedet. Vips, så har du skapt noe nytt: Påskebrus!
- Vift vekk påskefjærene fra juleri … vi mener selvfølgelig påskeribba
- Velg dine kamper med omhu og la datteren være kledd ut som påskekjerring (selv om hun har samme antrekk som hun har hatt på seg de siste fire dagene)
- Dusj og skift på fem kjappe minutter mens ungene underholder farmor, før du åpner døren for resten av gjestene og ønsker dem en riktig god påske!
Fakta om påsken
Hva er påske? Side første du tenker på når noen sier påske! Egg! Eller? Sjansen er i hvert fall stor for at du tenker på dette ovale mesterverket. Men hvorfor spiser vi så store mengder egg i påsken? Jo, før i tiden tok hønsene pause fra eggleggingen om vinteren, for i tillegg til at været var kaldt og ubehagelig, fantes det rett og slett ikke så mye spise. De ville jo ikke ta sjansen på å klekke ut nye kyllinger midt i en iskald februarsnøstorm! Det, i kombinasjon med kristendommens sterke tradisjon med å faste før påske (i hele 40 dager), førte til at det samlet seg opp et solid overskuddslager med egg siden hønsene fikk i gang eggleggingen igjen rundt fasten. Og så måtte jo alle bidra med å proppe i seg massevis av egg. Se der, det var litt matnyttig påskefakta!!
Påskeharen
Hvor kommer påskeharen egentlig fra? Det enkle svaret er Tyskland. Mer presist fra Pfalz, som er en region i det sørvestre Tyskland, og Elsass (Alsace), som er en provins i det nåværende Frankrike.
Når hørte vi første gang om påskeharen? Trolig allerede i 1682, i et verk av den tyske botanikeren og legen Georg Franck von Franckenau. Tittelen på verket hans kan oversettes til «Om påskeegg», og der beskrives også påskeharen. Tradisjonen med påskeharen var lenge ukjent i resten av Tyskland, og det var ikke før mot slutten av 1850-tallet at leketøys- og godteriprodusentene tok til seg fenomenet med en hare som kommer med egg og gaver.
Tyskere som utvandret tok med seg tradisjonen, og mot slutten av 1800-tallet hadde påskeharen kommet til oss her i nord. Det tok selvfølgelig litt tid før påskeharen fikk gjennomslag, men litt inn på 1900-tallet begynte tradisjonen å etablere seg. På denne tiden begynte man å sende kort til familie og venner med et ønske om «God Påske!», og det bidro til at påskeharen slo gjennom. De første norske påskekortene var basert på tyske postkort, som gjerne hadde påskeharen som motiv.
Men hvorfor nettopp en hare til påske? Jo, når påsken kommer har man endelig hentet seg inn etter en lang vinter, man føler seg født på nytt og er klar til å ta verden med storm (og hvem vet – kanskje formere seg?). Og hvilket dyr har en sterk kobling til energi og superkjapp formering? Jo, haren (eller kaninen), selvfølgelig. Siden også egget er et symbol på gjenfødelse, fruktsommelighet og påske, er det overhengende fare for at barn begynner å tro at haren verper egg!
Det er godteriregn og kaniner på beite - det er påske